NDT NORDIC AS kan tilby Nivå III tjenester i følgende disipliner nevnt nedenfor, i tillegg til bistand med prosedyrer og intern opplæring. NDT NORDIC AS arranger også grunnkurs i ADR og kl. 7 i Oslo og Sem, eller etter eget ønske hos den enkeltes bedrift rundt om i landet basert på forespørsel.  

Radiografi (RT)

Radiografi, eller ofte kalt røntgen, er oftest benyttet for å sjekke en sveiseforbindelse for innvendige feil, eller volumfeil. Benyttes både på karbon og rustfrie materialer. Detekterer innvendige, volumetriske feil som slagg, porer, rotfeil, også plane feil som bindefeil og sprekker. Benyttes primært til kontroll av sveis og vedlikeholds/service inspeksjoner av rørsystemer for å fastslå korrosjon og veggtykkelser. Radiografi utføres på to forskjellige måter, ved tradisjonell røntgen med et røntgenrør, eller ved gammastråling med en isotop. På samme måte som i medisinsk røntgendiagnostikk kan sprekk i en sveiseskjøt, tretthetsbrudd i en flyvinge, feil i en støpeprosess o.l. vises på et bilde fremstilt ved hjelp  av en strålekilde. Det viktige er altså å kunne fremstille et bilde som kan tydes. Objekt og materiale som skal avbildes, bestemmer hva slags strålekilde som er best egnet.

Ultralyd (UT)

Ultralyd er en mye benyttet metode for å finne innvendige feil i en sveiseforbindelse, spesielt god på tykkere materialer hvor radiografi er begrenset eller ikke mulig. Ultralyd kan brukes til prøving av metaller som jern, stål og aluminium og andre materialer som plast, betong og komposittmaterialer. Ultralydprøving anvendes mye innen verkstedindustrien til prøving av sveis i stålkonstruksjoner, tanker og rør. Typiske eksempler er sveisekontroll og prøving av valsede,  smidde og støpte emner for fremstillings-/støpefeil og dimensjonskontroll. Ultralyd er dessuten brukt til tilstandskontroll/sprekkundersøkelse av deler som er utsatt for  dynamisk påkjenning. Detekterer innvendige feil, som lamineringer, slagg, bindefeil, porer, rotfeil og sprekker. Brukes også ofte til å fastslå tykkelser på materialer. Benyttes bl.a. til kontroll av sveis, lamineringskontroll, korrosjonsmåling og tykkelsesmåling.

Phased Array (UT)

Phased Array er bygd på vanlig ultralyd men her inneholder lydhodene alt fra 10 til 265 element mens konvensjonelle lydhoder har 1 til 2. Det er en god metode på  vanskelige geometrier og der det er ønskelig med oppfølging av defekter som sprekker, sveisefeil, korrosjon, eresjon osv.

Virvelstrøm (ET)

Virvelstrøm er en overflatekontroll som har mye samme bruksområder som magnetpulver, erstatter MT/PT på materialer som er overflatebehandlet. Man kan benytte virvelstrøm på malte overflater, slik at metoden egner seg for objekter som er satt i drift. I all hovedsak er virvelstrøm benyttet til sprekksøking, men også  på andre områder kan virvelstrøm komme til nytte. Bl.a. kan man med virvelstrøm fastslå om et gitt materiale har lik legering som en referanse, og man kan måle tykkelse  på maling og belegg.  

Visuell (VT)

Inspeksjonsmetode som baserer seg på vurdering av sveis og materialkvalitet basert på det inspektøren kan se med øynene.  Det kreves god kunnskap om materialteknologiske og sveisetekniske fag. Metoden er effektiv, nøyaktig og krever lite utstyr, men godt lys. Visuell Inspeksjon innebærer at inspektøren sjekker at prøvingsobjektet overholder akseptkriterier og er utført i henhold til tegningsgrunnlag/design. Dette går på alt fra  det styrkemessige som a-mål/leggmål/oppfylling, og til å se at objektet er innenfor krav gitt av malingspec og annen overflatebehandling. Ved en visuell inspeksjon vil inspektøren først måtte sette seg inn i tegningsgrunnlaget, og hvilke akseptkriterier som gjelder for forbindelsen. Man vil så se at  sammenstillingen er korrekt, og at sveisen overholder styrkemessige krav som a-mål/leggmål, oppfylling, råkhøyde osv. Videre vil man sjekke at objektet overholder andre krav i den aktuelle standarden, krav som ofte går på overgang, kantsår, symmetri, korrosjon, sår fra verktøy/sveiseutstyr,  o.l. Til sist vil man også se om det finnes noe som kommer i konflikt med overflatebehandling, dette er ofte ting som sveisesprut, skader o.l. Ofte vil også påfølgende NDT-metoder ha krav om en spesiell overflatebeskaffenhet før metoden kan utføres.

Magnetpulver (MT)

Magnetpulver er en metode for å avdekke defekter i et objekts overflate. Denne metoden er meget god på grovere overflate, men er begrenset til matrialer som lar seg  magnetisere.  Benyttes bl.a. til kontroll av sveis, sjakler, bolter, løftegafler. Detekterer overflatefeil, så som sprekker, kantsår, porer etc.

Penetrant (PT)

Penetrantprøving er en overflatekontroll, som vil avdekke defekter som er åpne til overflaten på (rustfrie) ikke-magnmetiske materialer, og maskinerte  karbonstålprodukter. Benyttes bl.a. til kontroll av sveis, rørdeler, bildeler og andre maskinerte produkter. Detekterer overflatefeil, så som sprekker, kantsår, porer etc. Penetrantprøving foregår ved at objektet som skal testes blir "malt" med en en væske med spesielle penetrerende egenskaper, dvs at væsken vil trenge inn i defekter som  måtte finnes i materialet. Etter en stund vil denne væsken bli vasket bort, og en fremkaller bli påført. Denne fremkalleren vil trekke ut den væsken som må finnes i en  defekt, og man vil se denne defekten som en rød "blødende" felt på objektet. Penetrantprøving kan også foregå med fluorescerende penetrant, man vil da gjøre testingen i et mørkt rom med UV-lampe. Denne metoden er regnet som mer følsom, og  er egnet til maskinerte deler hvor det er krav til å finne meget små defekter. Typiske objekter for fluoriserende penetrant er t.d. motordeler. Det er uhyre viktig ved penetrantprøving at prosessen blir utført riktig. Uriktig bruk av penetrant vil medføre at defekter ikke oppdages, og faktorer som temperatur,  penetrerings- og fremkallingstid, penetranttype og rengjøring vil være avgjørende for en god testing. 

Positiv materialidentifikasjon (PMI)

PMI står for positive material identification, og er en metode som analyserer legeringen i metaller, og gir svaret på hvilken type legering man står ovenfor. Man kan slik  verifisere at korrekte deler er benyttet, og at disse er sveiste med korrekt tilslagsmateriale. Metoden gir umiddelbart svar i løpet av sekunder, og krever kun at overflaten er rengjort og maling fjernet i et lite punkt. Benyttes i hovedsak til å bestemme  materialkvaliteten på rustfrie materialer. Brukes primært på sveis, rør og rørdeler, bolter, etc. Ved behov kan man få den kjemiske sammensetningen til materialet.

Sveiseinspeksjon

Utfører kontroll før, under og etter sveising slik:  At nødvendig materialer, utstyr, sveise- prosedyrer og kompetanse finnes  At sveisearbeidet utføres etter avtalte spesifikasjoner  At sveisearbeidet leveres i henhold til avtalte krav
© NDT NORDIC SHOP 2017
TILLBAKE TIL PRODUKTSIDEN

TJENESTER, NDT

& ADR KURS

© NDT NORDIC 2017
NDT NORDIC AS kan tilby Nivå III tjenester i følgende disipliner nevnt nedenfor, i tillegg til bistand med prosedyrer og intern opplæring. NDT NORDIC AS arranger også grunnkurs i ADR og kl. 7 i Oslo og Sem, eller etter eget ønske hos den enkeltes bedrift rundt om i landet basert på forespørsel.  

Radiografi (RT)

Radiografi, eller ofte kalt røntgen, er oftest benyttet for å sjekke en sveiseforbindelse for innvendige feil, eller volumfeil. Benyttes både på karbon og rustfrie materialer. Detekterer innvendige, volumetriske feil som slagg, porer, rotfeil, også plane feil som bindefeil og sprekker. Benyttes primært til kontroll av sveis og vedlikeholds/service inspeksjoner av rørsystemer for å fastslå korrosjon og veggtykkelser. Radiografi utføres på to forskjellige måter, ved tradisjonell røntgen med et røntgenrør, eller ved gammastråling med en isotop. På samme måte som i medisinsk røntgendiagnostikk kan sprekk i en sveiseskjøt, tretthetsbrudd i en flyvinge, feil i en støpeprosess o.l. vises på et bilde fremstilt ved hjelp  av en strålekilde. Det viktige er altså å kunne fremstille et bilde som kan tydes. Objekt og materiale som skal avbildes, bestemmer hva slags strålekilde som er best egnet.

Ultralyd (UT)

Ultralyd er en mye benyttet metode for å finne innvendige feil i en sveiseforbindelse, spesielt god på tykkere materialer hvor radiografi er begrenset eller ikke mulig. Ultralyd kan brukes til prøving av metaller som jern, stål og aluminium og andre materialer som plast, betong og komposittmaterialer. Ultralydprøving anvendes mye innen verkstedindustrien til prøving av sveis i stålkonstruksjoner, tanker og rør. Typiske eksempler er sveisekontroll og prøving av valsede,  smidde og støpte emner for fremstillings-/støpefeil og dimensjonskontroll. Ultralyd er dessuten brukt til tilstandskontroll/sprekkundersøkelse av deler som er utsatt for  dynamisk påkjenning. Detekterer innvendige feil, som lamineringer, slagg, bindefeil, porer, rotfeil og sprekker. Brukes også ofte til å fastslå tykkelser på materialer. Benyttes bl.a. til kontroll av sveis, lamineringskontroll, korrosjonsmåling og tykkelsesmåling.

Phased Array (UT)

Phased Array er bygd på vanlig ultralyd men her inneholder lydhodene alt fra 10 til 265 element mens konvensjonelle lydhoder har 1 til 2. Det er en god metode på  vanskelige geometrier og der det er ønskelig med oppfølging av defekter som sprekker, sveisefeil, korrosjon, eresjon osv.

Virvelstrøm (ET)

Virvelstrøm er en overflatekontroll som har mye samme bruksområder som magnetpulver, erstatter MT/PT på materialer som er overflatebehandlet. Man kan benytte virvelstrøm på malte overflater, slik at metoden egner seg for objekter som er satt i drift. I all hovedsak er virvelstrøm benyttet til sprekksøking, men også  på andre områder kan virvelstrøm komme til nytte. Bl.a. kan man med virvelstrøm fastslå om et gitt materiale har lik legering som en referanse, og man kan måle tykkelse  på maling og belegg.  

Visuell (VT)

Inspeksjonsmetode som baserer seg på vurdering av sveis og materialkvalitet basert på det inspektøren kan se med øynene.  Det kreves god kunnskap om materialteknologiske og sveisetekniske fag. Metoden er effektiv, nøyaktig og krever lite utstyr, men godt lys. Visuell Inspeksjon innebærer at inspektøren sjekker at prøvingsobjektet overholder akseptkriterier og er utført i henhold til tegningsgrunnlag/design. Dette går på alt fra  det styrkemessige som a- mål/leggmål/oppfylling, og til å se at objektet er innenfor krav gitt av malingspec og annen overflatebehandling. Ved en visuell inspeksjon vil inspektøren først måtte sette seg inn i tegningsgrunnlaget, og hvilke akseptkriterier som gjelder for forbindelsen. Man vil så se at  sammenstillingen er korrekt, og at sveisen overholder styrkemessige krav som a-mål/leggmål, oppfylling, råkhøyde osv. Videre vil man sjekke at objektet overholder andre krav i den aktuelle standarden, krav som ofte går på overgang, kantsår, symmetri, korrosjon, sår fra verktøy/sveiseutstyr,  o.l. Til sist vil man også se om det finnes noe som kommer i konflikt med overflatebehandling, dette er ofte ting som sveisesprut, skader o.l. Ofte vil også påfølgende NDT-metoder ha krav om en spesiell overflatebeskaffenhet før metoden kan utføres.

Magnetpulver (MT)

Magnetpulver er en metode for å avdekke defekter i et objekts overflate. Denne metoden er meget god på grovere overflate, men er begrenset til matrialer som lar seg  magnetisere.  Benyttes bl.a. til kontroll av sveis, sjakler, bolter, løftegafler. Detekterer overflatefeil, så som sprekker, kantsår, porer etc.

Penetrant (PT)

Penetrantprøving er en overflatekontroll, som vil avdekke defekter som er åpne til overflaten på (rustfrie) ikke-magnmetiske materialer, og maskinerte  karbonstålprodukter. Benyttes bl.a. til kontroll av sveis, rørdeler, bildeler og andre maskinerte produkter. Detekterer overflatefeil, så som sprekker, kantsår, porer etc. Penetrantprøving foregår ved at objektet som skal testes blir "malt" med en en væske med spesielle penetrerende egenskaper, dvs at væsken vil trenge inn i defekter som  måtte finnes i materialet. Etter en stund vil denne væsken bli vasket bort, og en fremkaller bli påført. Denne fremkalleren vil trekke ut den væsken som må finnes i en  defekt, og man vil se denne defekten som en rød "blødende" felt på objektet. Penetrantprøving kan også foregå med fluorescerende penetrant, man vil da gjøre testingen i et mørkt rom med UV-lampe. Denne metoden er regnet som mer følsom, og  er egnet til maskinerte deler hvor det er krav til å finne meget små defekter. Typiske objekter for fluoriserende penetrant er t.d. motordeler. Det er uhyre viktig ved penetrantprøving at prosessen blir utført riktig. Uriktig bruk av penetrant vil medføre at defekter ikke oppdages, og faktorer som temperatur,  penetrerings- og fremkallingstid, penetranttype og rengjøring vil være avgjørende for en god testing. 

Positiv materialidentifikasjon (PMI)

PMI står for positive material identification, og er en metode som analyserer legeringen i metaller, og gir svaret på hvilken type legering man står ovenfor. Man kan slik  verifisere at korrekte deler er benyttet, og at disse er sveiste med korrekt tilslagsmateriale. Metoden gir umiddelbart svar i løpet av sekunder, og krever kun at overflaten er rengjort og maling fjernet i et lite punkt. Benyttes i hovedsak til å bestemme  materialkvaliteten på rustfrie materialer. Brukes primært på sveis, rør og rørdeler, bolter, etc. Ved behov kan man få den kjemiske sammensetningen til materialet.

Sveiseinspeksjon

Utfører kontroll før, under og etter sveising slik:  At nødvendig materialer, utstyr, sveise- prosedyrer og kompetanse finnes  At sveisearbeidet utføres etter avtalte spesifikasjoner  At sveisearbeidet leveres i henhold til avtalte krav

TJENESTER, NDT

& ADR KURS